Normalt publiserer vi våre egne Mad Ravings i Rants-kategorien. Men vi tror [Paolo Bacigalupi’s] håndterer det meanderende fokuset på science fiction-sjangeren fortjener avviket. Han går over programmodifikasjonen som skjedde på 1980-tallet, så vel som gjør en situasjon at det er på tide for en ekstra nudge i den ideelle retningen.
Vi har gjort vår egen betydelig lesing av sci-fi som er der ute. Så vel som det ikke er vanskelig å være enige om at søylene i sjangeren (Heinlein, Asimov, Bradbury, Clarke) føler seg datert. Vi husker spenningen om å lese neuromancer, snøulykke og andre cyberpunkstilbud med ny entusiasme. Men vi setter aldri det virkelig sammen at dette var en programkorrigering. De eldre romanene var fokusert på å prognose fremtiden for eldre teknologi, så vel som den digitale verden etablere disse spådommene spilte ikke sannheten om “fremtiden”.
Så hva med nå? Går Tessier-Ashpools hemmelig at flertallet av verden fra en høy orbitalplattform? Er det på tide for en ekstra omstart? Av programmet er det aldri en enkelt svingpunkt for disse tingene, men vi tror det skjer allerede i romaner som klar spiller en. Vi har ikke sjekket ut [Paolo’s] prisbelønte boken Windup-kvinnen (bildet ovenfor), men han mener at biopunk kan være en av de nye retningene for science fiction litteratur. Hva tror du?
[Via Boingboing]